Uventet sykehusopphold

Det hele begynte for en mnd tid siden. Jeg kjente en liten kul i venstre bryst da jeg la meg for kvelden. Kulen var ikke stor, men litt ubehagelig. En venninne av meg fortalte meg at hun hadde vært plaget av slike kuler da hun ammet datteren sin, og jeg fikk tips om en nesespray som visstnok skulle hjelpe. Jeg prøvde denne nesesprayen. Jeg pumpet, masserte, dusjet, masserte, ammet, masserte...pumpa,pumpa og pumpa....gud å lei jeg var av å pumpe!

Da brystet begynte å bli litt rødt og hardt oppsøkte jeg legevakt. Kom inn, ble ikke akurat undersøkt, fikk en pencelinkur jeg skulle gå på i en uke, betalte og gikk. For å opprettholde melken i den andre puppen fikk jeg beskjed om å pumpe.....
Uken gikk og brystet ble rødere og hardere. Tilslutt kom det ikke en eneste dråpe ut av den vonde puppen.
Jeg reiste til fastlegen min, og fikk en ny antibiotika-kur som jeg skulle gå på i 14 dager.

Helsesøster ringte tilfeldig og ba meg ta en tur opp på barselpoliklinikken for å sjekke. Der ble det en sjekk, og beskjed om å komme tilbake to dager etter...i mellomtiden måtte jeg, ja du gjetta riktig ja...pumpe!
To smertefulle dager gikk og brystet var nå knallrødt og knallhardt. Jeg dro opp igjen på barselpoliklinikken for sjekk, og ble så hendvist til brystdiagnostisk senter i porsgrunn. Der tok de ultralyd av puppen og fant en stor byll på 17 *21 cm. Denne måtte tømmes,og det kunne kun gjøres kirurgisk.

Jeg møtte opp på mottakelsen klokka 16 og fikk en seng å ligge i. Fra første stund ble jeg tatt ordentlig godt vare på.
De siste prøvene ble tatt klokken 19.00 og etter dette tok det ca 30-35 min før jeg ble sendt opp til operasjon. NERVØS, jeg var så redd. Jeg hadde aldri fått narkose før, så dette var kjempeskremmende. Jeg ble tatt så godt vare på da jeg lå på operasjonbordet. Anestesilegen pratet med meg og strøk meg over håret. Plutselig følte jeg meg småfull, lapen i taket snurret litt, og så var jeg borte.
Våknet klokken 22, og ble kjørt til oppvåkningen. Der ble jeg stelt ordentlig godt med av en mannlig sykepleier. Jeg kunne med trygghet sove litt til.
Etter dette ble jeg flyttet til en sengepost, fikk litt mat og drikke, og fikk sove mer.

Jeg var forberedt med å reise hjem dagen etter operasjon, men der tok jeg feil. Jeg måtte bli i allefall et par dager til sa legen. Nedtur. Jeg brast i gråt med tanke på min lille sønn på 8 uker som jeg skal ta meg av.
Jeg fikk nå et enkeltrom (med tv) så jeg kunne ha så mye besøk jeg ville. Deilig.

Dagen etter (lørdag) fikk jeg en romkamerat på rommet. Ei hyggelig jente som het Henriette. Vi fant fort tonen og tilpasset oss hverandres behov for hvile, besøk etc. Jeg fikk denne dagen lov til å komme hjem på en liten perm siden storesøster m/familie var kommet på besøk til mine foreldre. Etter en liten kjøretur, hjemmelaget kinamat og preik var jeg på vei opp til sykehuset igjen klokken 20.30 for å få antibiotikaen min til avtalt tid.

Søndag lå jeg å leste Her og Nå da jeg fikk beskjed om at jeg skulle flyttes ned i 4 (der jeg egentlig skulle være...jeg hadde ligget i 6 på ortopediske hele tiden).
Da havnet jeg på rom med bla en utrolig hyggelig dame. Vi fant også raskt tonen. Pratet om alt fra helsevesenet til barnefødsler. Det viste seg etterhvert at dette var mamman til Odd Nordstoga :) Ei hærlig dame med humøret oppe tross sykdom.

Da jeg skulle reise hjem på mandag fikk jeg en cd av henne som hun stolt sa at sønnen hadde regisert :p Søte..
Nå sitter jeg i min egen soffa, og venter på at sønnen min skal komme på besøk. Jeg har fått tatt meg en etterlengtet dusj, og snart ser jeg verdens søteste gutt igjen :D:D

Takk for at Christoffer er så flink med sønnen vår. Takk for alle fine ord, meldinger og tanker som jeg har fått disse dagene. Det er godt det ikke var noe livsviktig :) Klem til alle.