Sykeste drømmen jeg har drømt (obs obs sterk fantasi)

(I natt hadde jeg en helt syk drøm, den er så syk at jeg må dele den med dere.)

Det hele begynner med at jeg bor hjemme hos min far og min mor på Flåtten. Det skjer underlige ting i dette huset. Jeg sover i min gamle seng på mitt gamle rom, våkner brått hver natt, og hver natt henger det forskjellige mennesker fra taket mitt. Mennesker som har blitt hengt.
Dette holder på en stund, og jeg tror at det hviler en forbannelse over dette rommet jeg sover i, så jeg går traumatisert opp og legger meg i stuen.

Utenfor stuevinduet, oppe i en skråning leker små barn utklednig. Det er både askepott og tornerose som har te-selskap, og jeg går ut for å prate med dem. Da jeg snur meg tilbake henger en gammel nabo hengt på varandaen vår. Jeg forter meg inn.

Jeg står å titter ut varandadøren da jeg ser en voksen jente utkledd som snehvis komme løpende der barna var i sta. Hun så livredd ut og gråt. Bak kom en kraftig gutt med lyst hår og blå øyne, han løp etter henne, men i det han så at jeg sto å tittet ut vinduet bråsnudde han og sto ansikt til ansikt med meg. Det var bare en glassdør som skilte oss. Han viste med tegn at jeg skulle slippe han inn. Jeg viste med tegn at jeg nå ringte til politiet. Han svarte med å vise frem albuen og viste at han nå kom til å knuse døra.
Jeg sprang, jeg sprang som en gud for å finne mobilen min. Jeg fant den ikke. Jeg lette over alt, og skulle til slutt se på badet. Der satt min storesøster og bestevenn Elin i badekarret og lekte med actionman.
- Det er en syk mann i stua, dere må ringe 113! Sa jeg til dem. De så på hverandre, lo og nikket.
- Hvor er du? Jeg vet du er her nede! Ropte gutten
Det ble tatt i dørhåndtaket og jeg døren gikk opp, jeg prøvde å lukke døren men han fikk et ben på innsiden og var alt for sterk.
- Jeg vil gi deg denne. Sa han, og gav meg en gullspenne til å ha i håret.
Jeg skjønte ingen ting, var han snill denne gutten? Jeg roet meg.
Han lente seg over meg og skulle gi meg en klem. Han bet meg i øret.
- Kanskje det er jeg som er morderen. Hvisket han inn i øret mitt.
Jeg ble så forskrekka at jeg snudde meg unna og løp opp i stua igjen.Han fulgte etter. Jeg løp så ut verandadøra og rundt huset og skulle ta en sykkel for å sykle avgårde, men alle syklene var selvfølgelig pungterte. I panikk leitet jeg etter bilnøkkelene mine, men fant dem ikke. Hva skulle jeg gjøre, denne farlige mannen var etter meg.
Jeg hadde ikke mye tid, men fikk tak i nøklene til Mercedesen til mamma og pappa. Jeg løp til bilen, åpnet og låste med en gang jeg satt meg inn. Bilen gikk, og jeg var fri.

Jeg kjørte bort til Flåttenkrysset da jeg kom til å tenke på at søsteren min og Elin fortsatt var hjemme med denne syke mannen. Jeg snudde, jeg kunne jo prøve å redde dem ut. I det jeg kjører inn i boligfeltet igjen står han der., men nå har han byttet utseende, nå er det Katrine Berntsen (en venninne) i jalepeno kostyme. Jeg hiver ut spennen som han satt i håret mitt. Det var sikkert en sporing på den tenkte jeg.

Jeg snur bilen igjen og ender igjen opp i Flåttenkrysset, men bilen vil ikke gå lengere. Den grønne jalepenoen kommer nermere og nermere, og sammen med henne kommer Nanett (en venninne fra VGS) rundt hjørnet med noen skåler vi visstnok har tegnet på. Hun deler dem ut, og nå er alle plutselig helt rolige.

- Vi tar bilen min. Sa Nanett som kjørte rundt i en 14 iss styla Mercedes med lilla silkeseter og rosa plysh i.

Plutselig er vi hjemme igjen, og huset er ikke huset lenger, men store rør med tegninger av små spermier på.
- Fy faen å du klikka Therese. Sa Katrine
- Jeg holdt på ringe politiet. Sa jeg leende.
- Du gjorde jo det. Sa Katrine og la en arm over skulderen  min.
-Beste spøken ever! Sa Katrine i det vi gikk inn.

(Så ringte mamma og vekte meg :))